Nord-Amerika


I denne wikien får dere lese litt om historie, klima, religion og litt om det største landet i Nord-Amerika. Det kan være det står en del ord som du kansje ikke forstår, men da er det bare å trykke på ordet for å komme til en ny nettside der ordet er forklart.

Generelt


Nord-Amerika er den tredje største verdensdelen i hele verden målt i areal. Målt i innbyggertall er det fjerde størst. Kulturelt sett deles Nord-Amerika inn i to deler. Den ene er Anglo-Amerika som ligger lengst nord, i områdene med USA og Canada. Den andre delen som da ligger lengst sør heter Latin-Amerika. Det er i områdene med Mexico og sørover. Språket er delt inn i to hovudgrupper som er europeiske og indianske språk.


Historie og krig

De første menneskene kom fra sibir til nord amerika for ca 30-40.000 år siden. Nord Amerikas eldste historie er især knyttet til de mange indianerstammer som fantes på kontinentet før den europeiske koloniseringen
på 1500-tallet ble Nord Amerika kolonisert og erobret av europeerne. Midt på 1500-tallet begynte en omfattende rivolisering om herredømmet over Nord Amerika.
Ved fredens i Paris 1763 avstod Frankriket canada og den delen av Louisiana som lå øst for mississippi til Storbritiannia.
images.jpg

Den kalde krigen var mellom USA og sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den andre verdenskrigen
Varighet:
Historikerne er uenig i tidfestingen av utbruddet. Enkelte har sett begynnelsen til den kalde krigen allerede i sluttfasen av den annen verdenskrig, fra 1944 av. Perioden 1945–47 var preget av konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen, men samtidig var det en dialog i gang.
Stridsemnene i den kalde krigen dreide seg særlig om Europa i 1940-årene, i 1950-årene særlig om Asia. Mot slutten av 1940-årene ble Europa delt i en vestlig og østlig interessefære.
Enkelte mener at den kalde krigen var over etter Cuba-krisen i 1962, mens andre igjen snakker om tre kalde kriger: 1947–53, ca. 1959–62 og 1979–ca. 1986. Etter 1990 har det vært vanlig å karakterisere hele perioden fra ca. 1945 til ca. 1990 som den kalde krigen.


kilder: leksikon
og
http://snl.no/Sibir

Klima

alaskatundra.jpg
Slik ser den treløse tundraen ut.

Nord-Amerika har et veldig variert klima, alle klimasonene er representanter i verdensdelen. Den største delen av Nord-Amerika har temperert klima, der er det ikke bråe overganger fra sommer til vinter og derfor sier vi at det er 4 årstider. Nord-Amerika har lite store fjellkjeder det gjør at kontinentet er veldig utsatt for kraftig uvær som orkaner og tornadoer.
Lengst nord, fra Alaska til Labrador, er det polarklima. Her er bakken er dekket av treløs tundra og det meste av jordlaget er dekket av is, bakken tiner ikke før sommeren og da er det bare det øverste laget som forsvinner. På vinteren kan den kalde polarluften bevege seg langt sør, noen ganger til og med helt til Florida og skape frost og snø der.

Jo lengre sør du kommer desto varmere blir det og vegetasjonen forandrer seg. Sør for polarklimaet går klimaet over til tempertert klima.I områder med temperert klima er vintrene og somrene ca. like lange.
800px-Klimagürtel-der-erde-gemäßigte-zone.png
Kartet over viser hvor det varm tempererte og det kald tempererte klimaet ligger i verden. Det som er rosa har kald temperert klima og det grønne har varmtemperert klima.
Temperaturen forandres i de forskjellige områdene, noen har varmtemperert klima og andre har kaldtemperert klima. Det meste av det kaldtempererte klimaet i Nord-Amerika er i Canada og Alaske, mens mesteparten av det varmtempererte klimaet er i USA. I det tempererte klimaet går vegetasjonen over til Barskog. Barskogen former et slags belte tvers over Nord-Amerika. Dette belte er ikke bare i Nord-Amerika, det strekker seg helt til Europa og den norske barskogen er også en del av dette belte.


nord-amerika_monumentvalley.jpg
Prærie/ørken i Arizona
Videre sørover finner vi det som kalles stepper. Steppe er egentlig navnet på flate og de amerikanske steppene blir kalt prærier. Her er vegetasjonen for det meste småskog og kort gress. Klimaet her er temperert kontinentalt, det vil si at middeltemperaturen i den varmeste måneden er over 10 grader celsius og under -3 grader celsius i den kaldeste. Klimaet i steppen er som en mellomting fra ørkenklima til mer fuktig klima der det er mulig å driver jordbruk. Det gjør at steppene og præriene ofte grenser til ørkenklima på den ene siden og mer nedbørrike klimatyper på den andre siden.



I sørvest i USA i Rocky Mountains høyland, nordvest og liten del nord midt i Mexico er det ørkenklima. Det som kjennetegner ørkenklima er at det regner mindre en 250mm i året, eller at mer vann fordamper en det som kommer ned som nedbør. Det meste av dette området har kald ørkenklima, som navnet sier er det kaldere en vanlig ørkenklima. Somrene er varme og tørre, men ikke like varme som vanlig ørkenklima, og vintrene er kalde og tørre, og temperaturene kan komme langt under 0 grader celsius. Den Mexicanske delstaten og halvøya Baja California har et mindre vanlig ørkenklima, nemlig mildt ørkenklima.

800px-Desembocadura_del_río_de_Tela.JPG
Myrområde i Honduras, regntid

Mellom-Amerika har et ganske variert tropeklima. Temperaturen er behagelig året rundt, fordi det ligger nær ekvator. Det meste av Mellom-Amerika har en tørkeperiode fra november til april, innbyggerne kaller denne perioden sommer. Fra mai til oktober er det ekstremt mye tordenvær, nesten daglig. Regnet er også veldig variert, det kan forsvinne helt i tørkeperioder og komme i ekstreme mengder sammen med orkaner.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Amerika#Klima
http://snl.no/Nord-Amerika/klima
Det store norske leksikon, bok
Matrix 10, Geografi

Av: Kristian Avlesbug


Befolkning

I Nord-Amerika er det ca.514 millioner innbyggere. (Mulig endret pga. det ble målt i 2005)
external image oxzbtmp.jpg
(På bilde:Eskimoer)
I starten var det bare to typer folkeslag, eskimoer på de arktiske områdene og indianere på resten av kontinentet.
external image indianer012.jpg
(På bilde:Indianere)
Det forandret seg pga.mye innvandring, som for det meste var av europeere.
I tillegg ble det ført noen fra Afrika som slaver.
Den senere innvandringen besto av afroamerikanere.
Nå har innvandringen gått ned og emigrasjonen økt.

Kilder:http://snl.no/Nord-Amerika under befolkning.

Religion
‍Det er mange land i denne verdensdelen som har mange ulike livssyn, men jeg tar bare for meg de mest utbredde av dem.
‍‍‍‍‍
Kilder:‍‍‍‍‍ står som kommentar til høyre.

Språk
Det er delt inn i to hovudgrupper: Europeiske og indianske språk.
Europeiske: Disse språkene har oppsått gjennom innvandring.
-Engelsk, og engelsk baserte kreolspråk: som er fra folkene som bor i øyene på det Karibiske hav.
-Black English: som kommer fra den mørkhudet befolkningen i USA.
-Fransk, spansk og amerikansk.
-I USA og Canada finnes det noen språkminoriteter: Italiensk, tysk, kinesisk, jiddisch, ukrainsk, tysk og italiensk.
Indianske: Disse språkene hører til en rekke ulike språkfamilier.
I starten var det ca. 500 ulike språk, men det har stadig blitt færre.
Det er likevel noen folkegrupper som har holdt på det som dagligspråk.
Det er Navajo/Navaho som er det mest brukte indianske språket i USA, itilegg er også Cree og Cherokee noen indianske språk.
De indianske språkene brukes av langt større befolkningsgrupper i Mexico og Mellom-Amerika enn i Nord-Amerika.

Kilder:http://snl.no/Nord-Amerika/spr%C3%A5k,
http://snl.no/Nord-Amerika/indianske_spr%C3%A5k

Naturressursene-økonomi-handel
USA, Canada og Mexico har mye av fossilt brensel(råolje,naturgass,kull), de har også mye vannkraft.
USA og Canada er blandt verdens rikeste land pga.at de utnytter disse ressursene mest.
Disse to landene er høyt industrialiserte med mange ressurser både innen jordbruk og bergverk/gruvedrift.
De andre landene i kontinentet driver mye med eksport av varer fra jordbruk og bergverk/gruvedrift.
Jordbruket består for det meste av mais, hvete, bygg, soyabønner, bomull, durra (en plante i gressfamilien), tomater, appelsiner, sukkerrør, kaffe, meieriprodukter og kjøtt.
Skogbruk er også viktig pga.at ca 1/3 av Nord-Amerika dekkes av skog.
Ulike tenesteytende næringer er også viktige, og blir mest brukt i USA og Canada.
external image co2_sky.jpgexternal image getImg.asp?FileID=1102&xsize=260external image UNESCO_RI_78886_gruvedrift_large.jpg
(På bildene:Fossilt brensel,jordbruk og bergverk/gruvedrift)
(Obs:Bildene er ikke fra de gjeldene landene)

Økonomien blir bestemt mye av de Angloamerikanske(engelskspråklige)statene i nord.
Industrien tar for det meste plass i hovedstadområdene.
Frihandelssoner Nord-Amerika er medlem av:
- NAFTA som er mellom Mexico, Canada og USA, og som er den nest største frihandelssona i verden etter EU.
- CARICOM som er mellom 15 Karibiske stater.
Det er mulig at det er andre soner også, men det har jeg ikke funnet noe om.

Kilder: http://snl.no/Nord-Amerika under næringsliv.

Av: Rebekka Nesse


USA


USA er det største og mektigste landet i Nord-Amerika. Landet blir kallet en forbundsrepublikk, det betyr at det er en stat som innebærer en statsform som er valgt av folket. Det er vanligvis en president. USA er og en supermakt. Dette betyr at dette landet påvirker andre land i verden. Når ett land blir kalla en supermakt er det viktig å ha gode kontakter der i fra.
Det at USA er en supermakt, gjør at landet alltid har ett sterkt militærvesen. Som det står i geografiboken utgjør USAs befolkning under 5% av folketallet i hele verden, men hele 46% av alle militærutgiftene stod USA for i 2006.
Den viktigste naturressursen er den fruktbare jorden. For å klare å dyrke jord, bruker de store og avanserte jorbruksmaskiner. Denne jobben gjorde at det var mogleg for ein million amerikanske bønder å skaffe mat til USAs mer enn 300 millioner innbyggere. Landet er og en av de største eksportørene i verden av landbruksprodukt.

USA er en føderasjon av 50 delstater. Dette betyr at landet ikke har en hovedstad, men hver stat har en hovedstad eller en hovedby som har viktige personen som styrer hver og enkelt stat. Her under er det ett bilde av alle:

USA2.png


Når det gjelder industrivarer var USA den største produsenten i slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet, altså i cirka hundre år. En av grunnene var at de hadde store naturressurser, som jeg skrev om tidligere. De hadde også veldig mange mennesker som var høgt utdannet. Dette gjorde at ideene ble på en måte mer fyldige, og de fikk også større planer om hva de kunne bygge.
På 1700-tallet var det hele 13 kolonier som lå langs østkysten i USA. Dette ville de ha en slutt på så derfor ble det en krig, og den varte fra 1775 til 1783. Det sluttet ikke, og det kom bare flere britiske innvandrere som slo seg ned i USA. Mange av britene hadde høy utdanning som de dro med seg til USA. De hadde masse kunnskap om industridrift og kapital (penger) som de kunne investere i nye industribedrifter.
Britene fortsatte å komme med ny og spennede kunnskap. Samtidig holdt også flere mennesker å utdanne seg og utvikle kunnskap på noen av de beste universitetene i verden. Dette har gjort og gjør at USA er det landet som er den største produsenten i verden av høgteknologiske og veldig viktige varer som fly, programvare og legemiddel.



Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Usa
http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_delstater



Av: Marte Sunde

Samlede kilder


- Geografiboken
- Samfunnsfagboken
- Det store norske leksikon (www.snl.no)
- Wikipedia (www.wikipedia.org)